Kokelagstur

Etter to fantastiske uker i Sveit og Frankrike, er jeg igjen tilbake på skolen. Og det er digg. Fra onsdag til fredag var det igjen ut på tur, men denne gangen var det bare med kokelaget (og i nærområdet, ikke en svipptur til Frankrike…). Mitt kokelag består av ålesunderen Øyvind, Lyejenta Ragnhild og oksen fra Grimstad, Lars Inge. Alle er gode på sin måte, og tilfører noe bra til gruppa.

Alle fire var vel egentlig ikke så gæli motivert for turen i dagene på forhånd. Interrailturen hadde tatt på, og det ville vært fint å bare vært på skolen i noen dager til. Men når vi våkner opp til sol og skyfri himmel, kan ingen takke nei til tur. Planen var vel egentlig å komme seg av gårde i halv ti tiden, men ettersom både kommunikasjonen og demokratiet (kremt kremt) i kokelaget ikke var helt på plass, kom vi oss ikke av gårde før en time senere. Menmen. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Vi begynte å traske opp mot et hyttefelt, Dimma, som ligger noen kilometer og noen høydemeter over skolen. Musklene mine, som fikk kjørt seg på Musikk&Muskel og volleyball dagen før, var seriøst helt død. De bare klappet sammen under vekta av meg. Det var et ork å gå oppover (Æsj. Jeg liker ikke å si sånne ting). Vi rastet i strålende solvær ved Dimma. Det gjorde godt. Etter hvert begynte det å skye til, så vi fant ut at det var best å komme seg av gårde.

Etter omtrent to timers tid gange, kom vi på en genial ide. Planen var egentlig å slå camp etter 10 kilometer, men hvorfor ikke bare gå hele distansen på 24 kilometer første dagen, for så å bare slakke den til fredags formiddag? Jeg og Øyvind var i alle fall helt for ideen, for Larsi var det vel det samme, og Ragnhild ble etter hvert gira på ideen, hun også. Jeg gikk og fantaserte om at vi måtte gå til klokka 4 om natta, og traske rundt i mørket i evigheter.

Vel, trasket det gjorde vi. Vi trasket i mørket også. Men ikke helt til klokka slo 04.00. Vi gikk til klokka på omtrent åtte. Vi hadde gått i mørket i 3 timer (men det virket mye lengre), og var noen kilometer fra målet vårt, Utvikfjellet. Det var delte meninger i gruppa om vi skulle fortsette og gå eller ikke, og moralen begynte vel å bli litt dårlig. Kopperstaden brøyt inn og tok sjefsavgjørelsen med at vi skulle campe nå. Vi fant en fin plass å plassere presseningen (telt er for Ski&Surf sveklinger) samtidig som vi fant en fin bålplass. Vi koste oss rundt bålet til rundt tolvtiden. Ragnhild gikk under presseningen og sov, mens vi andre bestemte oss for å sove rundt bålet. I seks tida begynte det å regne, så vi måtte søke tilflukt under presseningen, men det var nå i og for seg en opplevelse, det også.

Torsdagen gikk med til svært få ting. Vi spiste vulgært mye mat, sov ekstremt mye, koste oss maks, og gikk en eller annen gang ned til bekken for å hente vann. Noen doturer ble det også, så klart. Bålet holdt koken i tolv timer. Den dagen vil jeg huske for alltid. For en dag!

På fredagen måtte vi bevege oss fra den svært sjarmerende leirplassen vår. Vi gikk i omtrent 1 ½ time før vi kom fram til målet vårt. Her møtte vi andre kokelag fra Aktivitet og Ski&Surf. Sola skinte, og alle kunne fortelle at de hadde hatt en vellykka kokelagstur, noe jeg er enig i. Det var merkelig å ikke ha hele klassen rundt seg på tur, og heller ikke de to Martinene. Men det var lærerikt og ganske koselig. Vi skifter kokelag etter jul, så dette var en fin avskjedstur. Nå venter to hektiske revyuker, prosjektuke, bistandsuke og en linjeuke hvor vi skal buldre.

Hvis du vil følge med på hva som skjer på skolen, og også på linja mi, Vertikalt, kan du stikke innom hjemmesida til skolen. Der legges det ut turrapporter, og det sies hva som skjer på skolen uke for uke.